Et vanlig designproblem

En løsning skal ofte passe både nye og erfarne brukere. Den trenger nok funksjoner til de avanserte oppgavene, men blir tung å lære hvis alle valg står på første skjerm.

Progressive disclosure er et prinsipp der de viktigste valgene vises først, mens mer spesialiserte funksjoner åpnes ved behov. Nielsen Norman Group beskriver hvordan dette kan støtte læring, effektivitet og færre feil når oppdelingen er riktig.

Det viktige må komme først

Prinsippet handler ikke om å gjemme vanskelig informasjon tilfeldig. De vanligste oppgavene og opplysningene må være synlige. Det som brukes sjeldnere, kan ligge bak en tydelig lenke, et panel eller en avansert innstilling.

Teksten på kontrollen må også forklare hva som kommer. «Flere valg» er ofte mindre nyttig enn «Vis avanserte eksportvalg». Brukeren skal kunne forutse resultatet før åpning.

Lag Din Fisk: en opplevelse i trinn

I prosjektet Lag Din Fisk for Akvariet i Bergen tegner besøkende en fisk på papir, skanner tegningen og ser fisken svømme på skjermen. Det gir et konkret eksempel på en oppgave med en tydelig rekkefølge mellom fysisk og digital handling.

Dette er en beslektet problemstilling: trinnvis gjennomføring, eller staged disclosure. NN/G skiller dette fra progressiv visning av valgfrie funksjoner. I en sekvens skal alle gjennom trinnene; avanserte innstillinger åpnes bare ved behov.

For denne typen opplevelse ville jeg undersøkt om deltakeren forstår hva som skal gjøres nå, hvor tegningen skal skannes og hvordan resultatet vises. Prosjektet illustrerer oppgaveflyten; artikkelen presenterer ingen målt effekt av oppdelingen.

Når prinsippet ikke passer

Informasjon som brukes sammen, bør ofte vises sammen. Hvis brukeren stadig må åpne og lukke flere nivåer for å sammenligne alternativer, har vi bare flyttet problemet.

En god kontroll er å spørre: Hva må personen vite for å ta neste riktige steg? Vis det først. La resten være lett å finne, tydelig merket og nær oppgaven det støtter.