Et design kan være ferdig visuelt og samtidig være vanskelig å overta. Sluttfilen ser riktig ut, men originalen inneholder manglende bilder, uklare filnavn, lokale fonter, dupliserte komponenter eller flere nesten identiske versjoner.

Når en kunde, kollega, utvikler eller et byrå skal arbeide videre, blir kvaliteten på originalfilene en del av leveransen.

Avklar hva mottakeren skal kunne gjøre

Ikke alle prosjekter krever samme type overlevering.

En annonse kan kanskje avsluttes med ferdige produksjonsfiler. En årsrapport kan kreve både PDF og redigerbar original. Et nettsted eller produktgrensesnitt trenger ofte komponenter, stiler og dokumentasjon fordi arbeidet fortsetter etter lansering.

Derfor bør det avklares tidlig om mottakeren bare skal bruke sluttresultatet, redigere innhold selv, videreutvikle designet eller bygge løsningen teknisk. Det bør også være klart hvilke filer og lisenser som faktisk kan deles.

Filnavn og mapper skal fjerne tvil

Mapper med navn som final, final2 og final-final forteller lite om hva som gjelder.

En enkel struktur er som regel bedre: én tydelig masterfil, egne mapper for ressurser og eksport, og filnavn som beskriver innhold og versjon.

Det samme gjelder sider, lag og komponenter i designverktøyet. Hvis neste person først må kartlegge hva som er gjeldende og hva som kan slettes, er overleveringen allerede mer tidkrevende enn nødvendig.

Lenker og fonter må være under kontroll

InDesign har en Package-funksjon som samler dokumentet og tilknyttede ressurser for videre produksjon. Adobe anbefaler også å kontrollere manglende lenker og fontproblemer før filen pakkes.

Fonter krever i tillegg en lisensvurdering. Adobe påpeker at fontfiler ikke alltid kan videreformidles til en tredjepart. Mottakeren kan derfor trenge egen lisens eller tilgang gjennom et abonnement.

En ryddig overlevering handler altså både om at ressursene finnes, og om at mottakeren faktisk kan bruke dem.

Gjenbruk bør være tydelig i Figma

I digitale produkter gjentas ofte knapper, felt, farger og avstander. Da bør det være synlig hvilke elementer som er hovedkomponenter, og hvilke som bare er enkeltforekomster.

Figma-biblioteker kan samle komponenter, stiler og variabler på tvers av filer. Beskrivelser kan samtidig forklare hvordan de skal brukes.

Et lite prosjekt trenger ikke et omfattende designsystem. Når noe faktisk skal gjenbrukes, er én tydelig definert hovedversjon bedre enn mange kopier med små avvik.

Dokumenter det andre ellers må gjette

God dokumentasjon trenger ikke være lang. Den bør først og fremst fjerne usikkerhet.

Det kan være nok å beskrive:

  • hvilken fil som er master
  • hvilke fonter og lisenser som kreves
  • hvor bilder og logoer ligger
  • hvilke komponenter som er gjeldende
  • hvordan varianter og tilstander brukes
  • hvilke eksportinnstillinger som er viktige
  • hvilke deler som fortsatt er uferdige

Korte beskrivelser og lenker til mer detaljert dokumentasjon er ofte mer nyttige enn en omfattende manual som raskt blir utdatert.

Rydd før overlevering

Arbeidsfiler bør ikke leveres i samme tilstand som de har midt i en designprosess. Gamle retninger, tester og midlertidige elementer bør fjernes eller skilles tydelig fra det aktive materialet.

Deretter bør prosjektet gjennomgås fra mottakerens perspektiv: Er riktig side lett å finne? Er det tydelig hva som kan gjenbrukes? Mangler det fonter eller lenker? Er godkjent versjon åpenbar?

En slik kontroll tar kort tid, men kan spare mange spørsmål senere.

En god leveranse er anvendelig også etterpå

Handoff betyr ikke å sende alt som finnes. Riktig leveranse avhenger av prosjektet og avtalen.

Den kan bestå av ferdige eksportfiler, en redigerbar master, pakkede produksjonsfiler, komponenter og stiler, korte bruksnotater og informasjon om lisenser.

Forskjellen merkes sjelden i den første presentasjonen. Den blir tydelig når noen andre faktisk skal åpne prosjektet og fortsette arbeidet.