Virksomheter kan organisere designarbeidet på flere måter. Noen trenger en intern designer tett på den daglige driften. Andre har størst nytte av et byrå eller en ekstern partner som kobles inn ved behov.
Ingen av modellene er automatisk best. Valget bør følge arbeidsmengden, kompetansebehovet og måten virksomheten arbeider på.
Byrå passer når flere fag må samordnes
Et byrå er ofte et godt valg når prosjektet krever flere spesialister samtidig.
En større lansering kan for eksempel involvere strategi, tekst, foto, film, mediekjøp, utvikling og design. Da kan det være effektivt å samle flere disipliner under én prosjektledelse.
Byråmodellen gir bred kapasitet, men innebærer ofte en større prosess og høyere kostnad enn når virksomheten bare trenger én avgrenset kompetanse.
Intern designer gir nærhet til virksomheten
En intern designer har en annen styrke: kontinuerlig tilgang til organisasjonen.
Når designeren arbeider tett med produkt, salg, marked eller ledelse, bygges det opp kunnskap om virksomheten, kundene og arbeidsflyten over tid. Det kan gjøre både prioriteringer og produksjon raskere.
McKinsey har pekt på at designkompetanse fungerer best når den ikke isoleres, men kobles tett til andre forretningsfunksjoner. Det sentrale er ikke organisasjonskartet i seg selv, men nærheten til problemene som skal løses.
Ekstern partner dekker behovet mellom prosjekt og ansettelse
Mange virksomheter har et jevnlig designbehov uten å ha nok arbeid til en fulltidsstilling.
Behovet kan bestå av presentasjoner, salgsmateriell, kampanjer, landingssider, emballasje, grafiske maler eller perioder med ekstra belastning i markedsteamet.
En ekstern designpartner kan da gi ekstra kapasitet uten at virksomheten bygger et helt internt team.
Sammenlignet med enkeltstående frilansoppdrag er kontinuitet den viktigste forskjellen. Når samme person følger virksomheten over tid, trenger ikke merkevaren, filstrukturen og arbeidsmåten forklares på nytt for hver oppgave.
Ekstern kompetanse må få nok kontekst
Et eksternt samarbeid fungerer dårlig hvis designeren bare mottar bestillinger uten bakgrunn.
Roller, prioriteringer, frister og godkjenningsansvar bør være tydelige. Den eksterne parten trenger også tilgang til riktige filer, maler og beslutningstakere.
Dette er ofte viktigere enn om designeren fysisk sitter i samme bygg.
Noe arbeid bør ligge tett på organisasjonen
Oppgaver som krever kontinuerlig tilgang til sensitiv informasjon, svært dyp produktkunnskap eller daglige beslutninger på tvers av flere team, kan være enklere å håndtere internt.
Samtidig kan ekstern spesialkompetanse være nyttig når virksomheten går inn i nye områder eller har behov som ikke er store nok til å forsvare en fast stilling.
I praksis ender mange derfor med en hybridmodell.
Hybrid er ikke et kompromiss
En intern markedsansvarlig kan samarbeide med et eksternt designstudio. En intern designer kan hente inn fotograf, utvikler eller ekstra designkapasitet ved behov. Et byrå kan arbeide sammen med kundens eget team.
Det avgjørende er at ansvaret er tydelig, og at den eksterne kompetansen får nok innsikt til å forstå hvorfor oppgaven finnes.
Tre spørsmål før modellen velges
Valget kan ofte avklares med tre spørsmål:
1. Hvor jevnt er designbehovet gjennom året? 2. Hvor mange fagdisipliner må arbeide samtidig? 3. Trengs det først og fremst fleksibel kapasitet eller tett, kontinuerlig tilstedeværelse?
Svarene peker ofte tydeligere mot intern designer, ekstern partner eller byrå enn størrelsen på leverandøren gjør.
For virksomheter som trenger løpende designkapasitet uten å bygge et eget team, beskriver siden om ekstern designpartner → hvordan en slik modell kan organiseres.
